Strikkhopp-prosa

"En dag kommer det til å gå gærnt for deg"; Sa Jonnern engang. "En dag så kommer du til å kræsje og børne så kraftig at unga dine kommer til å ha tredjegrads brannsår på ræva".

Jeg bare lo og så utover klippekanten, kjente friheten mens strikken blei justert og stramma med alle kunstens regler. Det var en perfekt dag for et perfekt hopp, med vinden rusjende mot ansiktet skulle jeg utstøte et ørneskrik. Fri som fuglen, 90 meter rett ned imot vannet nedenfor...

Jeg tok noen skritt ifra kanten, pustet ut,ventet noen sekunder før jeg satte igang stormløpet. Som Usain Bolt skøyt jeg mot himmelen og tok hoppet ifra springbrettet som hadde blitt montert opp for anledningen.

3-4-5 sekunder... Jeg bredte armene utover og jublet også begynte fallet. Det var skremmende, forrykkende, det var som sex,bedre enn sex, vannvittig.. Før jeg visste ordet av det så var jeg like ved vannflata idet strikken rykket meg opp...

Og jeg ble en del av himmelen og grunnen nedenfor..